Birøkt med faste tavler

Det særegne ved birøkt med faste tavler er at yngelleiet forblir stort sett uforstyrret over lang tid, siden enkelttavler sjelden eller aldri tas ut. Biene fester tavlene til taket eller til tavlebærere og bygger dem også fast i veggene.¹²

I en stablekube med faste tavler gir en kasse som settes under, mer plass nedenfor det eksisterende tavlebygget; yngeltavlene beholder sin innbyrdes plassering. Ved honninghøstingen kan hele seksjoner med tavler tas av.³²

Warré-kuben er en av stablekubene med faste tavler som brukes i dag. Byggemåten gjør den på sett og vis til en etterfølger av Christs stablekube: Begge består av trekasser stablet oppå hverandre, med faste tavler i hver kasse.⁴

I 1920-årenes Frankrike tok utvikleren Émile Warré til orde for en enkel birøkt som skulle gi honning både til husholdningen og til salg. For ham var det avgjørende hva som ble igjen av utbyttet når kostnadene var trukket fra.⁵ Han anbefalte også arbeidere og funksjonærer å holde bier i fritiden.⁶ Kuben skulle derfor være rimelig å bygge og kreve lite løpende arbeid. Enkle tavlebærere sparte Warré for å lage og vedlikeholde hele rammer, mens arbeidet med hele kasser skulle redusere antallet inngrep i bifolket.⁷

Warré begrunnet også utformingen av kuben med at den skulle holde på varmen. Han ville unngå å åpne kuben ofte og så en fordel ved å sette kasser under, fordi kuben da kunne forbli lukket øverst. Han foretrakk dessuten kuber med et lite tverrsnitt. Sammenligningene hans omfatter dermed både kubeform og driftsmåte; de gir ikke grunnlag for å avgjøre hvor mye festemåten for tavlene alene bidrar til at kuben eventuelt holder bedre på varmen.³

Her vil jeg peke på en begrensning som er svært viktig for birøkteren: En enkelt tavle kan først tas ut etter at festene er løsnet. Mulighetene for å undersøke den, flytte den i kuben eller overføre den til et annet bifolk er derfor begrensede.¹² Dette bør man ta hensyn til før man velger birøkt med faste tavler.

Tilgangen til tavlene avhenger av hvordan rommet i kuben er delt inn, og hvor åpningene sitter. Enkle stokker og rør som brukes som kuber, har ett sammenhengende rom med en størrelse som bestemmes av selve hylsteret. I et rør som bare er tilgjengelig fra den ene enden, kan det stå andre tavler foran honningtavlene man vil høste. Disse må da også fjernes.¹

Ved å dele kuben i kasser kan man håndtere faste tavler seksjonsvis. I Warrés kube har hver kasse sine egne tavler på topplister. Biene bygger tavlene fast i sidene og kan også forbinde dem med topplistene i kassen nedenfor. Når birøkteren tar av en kasse, løsner han disse forbindelsene; inne i kassen beholder tavlene sin innbyrdes plassering.²³

Warré kombinerer denne oppbygningen med utvidelse nedover, slik at bifolket får plass til nytt tavlebygg under det eksisterende bolet. Ved høsting tar birøkteren av øvre kasser, forutsatt at de inneholder honning, er blitt yngelfrie og etterlater bifolket med tilstrekkelige matreserver.⁴⁵⁶ Hvis biene bygger tilsvarende videre nedover, fjerner han på denne måten også eldre tavler etter hvert som han høster. Dersom slike kasser ikke kan tas av på flere år, uteblir også tavlefornyelsen som følger med høstingen.⁵⁶

Bienenkiste er en avlang kasse der yngelrom og honningrom ligger etter hverandre. Bifolket begynner å bygge tavler foran; den bakre delen utstyres med egne tavlebærere og åpnes særskilt for lagring av honning. Den ekstra plassen finnes dermed innenfor den opprinnelige kassen. Om våren kan yngelleiet også strekke seg inn i honningrommet. Ved høstingen skjærer man de fastbygde tavlene her løs fra tavlene foran.⁷⁸⁹

Bienenkistes avtakbare bunn gir tilgang til tavlene nedenfra. I Warré-kuben blir tavlekantene tilgjengelige når en kasse er tatt av. Flatene som vender mot hverandre, er likevel i stor grad skjult.¹⁰³

Kubeformene kan deles i kuber med fast volum og kuber som består av seksjoner som kan føyes til. Begge kan være stående eller liggende.

Stående kuber med fast volum

Til denne gruppen hører den enkle halmkuben og den stående stokkuben. Yngel og matreserver deler ett rom, og størrelsen bestemmes av kubens yttersider.¹

Liggende kuber med fast volum

Kuber av vannrett liggende stokker og rør samt Bienenkiste hører til denne gruppen. Også et særskilt honningrom, slik Bienenkiste har, ligger innenfor det opprinnelige hylsteret.¹²

Den avbildede horisontale topplistkuben har også et fast hylster. Tavlene kan tas ut enkeltvis ved hjelp av topplistene; den regnes derfor som en kube med bevegelige, naturlig bygde tavler.³⁴

Kuber med seksjoner oppå hverandre

Christs og Warrés stablekuber består av trekasser satt oppå hverandre. Flere kasser gir større plass, og ved høstingen kan kassene tas av sammen med tavlene.⁵⁶ Det samme prinsippet finnes i ringkuber som består av enkelte halmringer.⁷

Kuber med seksjoner ved siden av hverandre

Den avbildede historiske kuben etter Vicat består av fire seksjoner som er satt inntil hverandre og holdes sammen av spennstenger. Seksjonene er åpne mot hverandre og danner dermed ett sammenhengende rom. Kuben kan utvides ved å føye til enda en seksjon.⁸

Faste tavler gir begrenset innsyn i yngelleiet. Ved flyåpningen kan birøkteren følge sankeaktiviteten, innbæringen av pollen og påfallende atferd. Vektkontroller gir holdepunkter for utviklingen av matreservene; gjennom et vindu eller ved å se opp nedenfra kan han følge tavlebyggingen i den synlige delen av kuben. Notater gjør det enklere å sammenligne over tid. Vær og trekkforhold inngår også i vurderingen.¹²³ Dersom bifolket senere går tapt, kan årsaken forbli ukjent selv etter en undersøkelse av tavlene, slik erfaringsberetninger i Warré-arkivet viser.⁴

At biene bærer inn pollen, beviser verken at dronningen legger egg, eller at yngelen er frisk. For å vurdere egg, larver og yngelmønster trenger man tilstrekkelig innsyn mellom tavlene eller tilgang til tavleflatene. Et bifolk kan derfor se normalt ut ved flyåpningen og likevel trenge en nærmere undersøkelse.⁵⁶ Den begrensede tilgangen gjør det også vanskeligere å finne dronningen, for eksempel når man planlegger å skifte henne ut.⁷

Ved mistanke om yngelsykdom kan det være nødvendig å undersøke yngeltavler eller prøver av fôrkransen. Slike prøver kan også tas fra faste tavler, men krever tilgang til et egnet sted. For Bienenkiste beskriver Erhard Maria Klein for eksempel at man skjærer ut et tavlestykke for å hente fôr nær yngelleiet. Hvilken prøve som trengs, avhenger av hva man vil undersøke, og kravene fra laboratoriet eller instansen som skal gjøre undersøkelsen.⁶⁸

Varroaangrep kan også måles uten bevegelige enkelttavler. En egnet diagnosebunn gjør det mulig å telle midd som faller ned; andre metoder undersøker en prøve av bier. Bienenkistes grunnutførelse mangler en slik bunn; der er det lagt opp til å undersøke bier som tas ut.⁹¹⁰

Varroamidden formerer seg i forseglede yngelceller og skader biene først og fremst ved å overføre virus. Et økende angrep kan svekke et bifolk så mye at det bryter sammen. Birøktere trenger derfor muligheter til å måle og begrense angrepet, enten tavlene er faste eller bevegelige.¹²

Behandling i kuber med faste tavler

Etablert varroabekjempelse kombinerer gjentatte målinger av angrepsgraden med biotekniske tiltak og godkjente legemidler. Vanlige virkestoffer er maursyre, oksalsyre og tymol. Hvilket middel som egner seg, avhenger blant annet av om bifolket har yngel, været, angrepsgraden og om det fortsatt skal høstes honning. Ved de vanlige dryppe- og sublimasjonsmetodene brukes oksalsyre i yngelfrie bifolk. Bruksbetingelsene for det enkelte preparatet er avgjørende; etter behandlingen måler birøkteren angrepsgraden på nytt for å undersøke om den har virket.³⁴ Ikke alle midler er godkjent i alle land.¹

En stablekube med faste tavler kan også behandles dersom den gir den tilgangen og plassen metoden krever. En fordamper trenger et egnet sted; ved drypping må tavlegatene der biene sitter, være tilgjengelige. Sprøytebehandling krever tilgang til tavleflatene med bier på. Å ta ut bestemte yngeltavler og sette dronningen i bur er mer arbeidskrevende med faste tavler. Slike biotekniske inngrep kan redusere bruken av legemidler, men griper til dels betydelig inn i yngelleiet.³⁵

Ved valg av behandling tar birøkteren også hensyn til hvordan biene tåler den, sikkerheten for den som utfører arbeidet, og mulige rester i biprodukter. Midd kan utvikle resistens mot bestemte virkestoffer. Utvalg av motstandsdyktige bier inngår derfor også i en integrert varroabekjempelse.³⁵

Behandlingsfri birøkt

Treatment-free beekeeping omfatter ulike former for birøkt uten varroamidler. Noen birøktere fremkaller yngelpauser, mens andre legger større vekt på naturlig utvalg av overlevende bifolk og formering av disse. Målet er en bestand som klarer middangrepet på egen hånd. I Warré-forumet diskuterer birøktere både bienes opprinnelse, tidligere seleksjon og den omkringliggende biepopulasjonen, i tillegg til driftsmåte og stell. Det finnes også beskrivelser av en gradvis overgang der behandlingen fortsetter i begynnelsen; enkeltberetningene gir ikke grunnlag for å forutsi hvor godt en slik overgang vil lykkes generelt.⁶

Oddie, Dahle og Neumann undersøkte en norsk populasjon av europeiske honningbier som hadde overlevd i mange år uten varroabehandling. Midden formerte seg mindre hos disse enn i de mottakelige sammenligningsbifolkene. Utviklingen hadde vært forutgått av store tap; friske overlevende bifolk ble formert ved deling. For å forstå slike funn er det nyttig å skille mellom resistens og toleranse: Resistens begrenser formeringen eller mengden av parasitter og smittestoffer, mens toleranse reduserer skadene de påfører verten. Hos bier fra den svenske Gotland-populasjonen er det for eksempel påvist økt toleranse for virusinfeksjoner.⁷²

Loftus, Smith og Seeley undersøkte betydningen av små bol og hyppig sverming. I forsøket hadde bifolk i små kuber uten svermhindring mindre middangrep og overlevde oftere enn bifolk i store kuber drevet for honningproduksjon. Ingen av gruppene ble behandlet mot varroa. Bolstørrelse og svermhindring ble endret samtidig, og kubene hadde rammer. Forsøket støtter dermed betydningen av driftsforholdene, men viser ikke at faste tavler gir noen særskilt beskyttelse mot varroa.⁸

Tap og ansvar

Å stanse behandlingen av mottakelige bifolk kan føre til store tap, i verste fall av hele bigården. Warré-arkivet rommer både beretninger om bestander som har bestått over lang tid, og om nesten fullstendige tap under overgangen. At en bestand bygger seg opp igjen ved formering av overlevende bifolk, er noe annet enn at de opprinnelige bifolkene overlever. I tillegg kommer arbeidet med gjenoppbyggingen og uteblitte honningavlinger.⁶⁷

Peck og Seeley observerte at bier fra nabobifolk røvet sterkt angrepne bifolk som var i ferd med å bryte sammen, og brakte midd tilbake til sine egne kuber. Andre undersøkelser viser betydningen av fremmede bier som flyr inn; overføring kan også skje uten et synlig sammenbrudd. Også ved behandlingsfri birøkt trengs målinger av angrepsgraden for å vurdere belastningen og sykdomsforløpet. Et bifolk som ser friskt ut eller overlever, kan fortsatt huse midd og virus.⁹¹⁰²

I essayet om darwinistisk birøkt krever Seeley tett oppfølging og foreslår å avlive utsatte bifolk før de bryter sammen, eller behandle dem og skifte dronningen. Natural Beekeeping Trust, som publiserer essayet, tar uttrykkelig avstand fra forebyggende avliving. Før birøkteren slutter å behandle, må det derfor være avklart hvordan han skal reagere på en økende belastning.¹¹

I tillegg kommer lovkravene. I Tyskland krever § 15 i Bienenseuchen-Verordnung årlig behandling av alle bifolk i bigården dersom varroa forekommer. I Norge omfatter dyrevelferdsloven uttrykkelig honningbier og pålegger dyreholderen å beskytte dem mot sykdom og parasitter og sørge for passende stell av syke dyr.¹²¹³

Utvintring og vårutvikling

Under vårkontrollen vurderer birøkteren matreservene som er igjen, og bifolkets utvikling. Vekten sammenlignes med tidligere målinger, mens økende antall bier i tavlegatene gir et holdepunkt for styrken. Hvis utviklingen henger etter, kan det bli nødvendig å undersøke yngelleiet og kontrollere mattilgangen.¹²

Yngeltavlene blir vanligvis stående på plass under disse kontrollene. Det gjør det vanskeligere å jevne ut forskjeller mellom bifolk ved å flytte enkelte yngel- eller fôrtavler. I en delbar kube kan man håndtere hele kasser, men innholdet bestemmes da av hvordan yngel, bier og matreserver allerede er fordelt.³

Tavlebygging og plassutvidelse

Ekstra plass i kuben kan først brukes til yngel og matreserver når den har tavler. Når tomme Warré-kasser settes under, avhenger utvidelsen av bolet derfor av bifolkets byggeaktivitet. En ledig nedre kasse kan fortsatt være uten tavler selv om de eksisterende tavlene allerede er tett fylt med yngel og mat. Birøkteren tilpasser derfor plassutvidelsen til tavlebyggingen, bifolkets utvikling og trekket.⁴⁵

En delbar stablekube kan utvides med mer plass. I Bienenkiste er muligheten brukt opp når det bakre honningrommet er åpnet, siden selve kassen ikke kan utvides. Warré-bifolk kan sverme selv etter at flere kasser er satt under.⁶⁷⁸⁴⁵

Når en kasse settes under, løfter birøkteren hele stabelen med kasser som biene har tatt i bruk. Løftet blir tyngre jo flere fylte kasser det er, og uten løfteutstyr kan det kreve betydelig styrke. Noen birøktere er derfor avhengige av hjelp fra en annen person.⁹¹⁰

I den horisontale topplistkuben som Phil Chandler beskriver, utvider man til siden uten å måtte løfte en stabel med kasser. De naturlig bygde tavlene kan tas ut enkeltvis ved hjelp av topplistene for undersøkelse og høsting. Denne kubeformen regnes derfor som en kube med bevegelige tavler.¹¹¹²

Sverming og formering

Formering gjennom svermer passer inn i en driftsmåte med faste tavler. En innfanget sverm kan befolke en tom kube uten yngeltavler fra et annet bifolk. Der må den først bygge tavler og legge opp matreserver. Utviklingen avhenger av svermens styrke, trekket som gjenstår, og mattilgangen; uteblir innbæringen, kan det bli nødvendig å fôre.¹³

I morfolket stanser eggleggingen når den gamle dronningen drar, og kommer først i gang igjen når en ung dronning er paret og begynner å legge. Oppfølgingen omfatter både å kontrollere at dette dronningskiftet lykkes, og å sørge for den innfangede svermen. Flere svermer kan svekke morfolket. Etter den første svermen kontrollerer birøkteren derfor styrken og matreservene og undersøker om yngelproduksjonen begynner igjen.¹⁴¹⁵¹⁶

Ved svermkontroll i Bienenkiste leter birøkteren etter dronningceller langs de tilgjengelige tavlekantene og i mellomrommene han kan se inn i. Celler kan sitte lenger inne eller ved ujevnheter i tavlebygget og forbli skjult ved et raskt blikk. Svermceller gir holdepunkter for hvor langt svermeforberedelsene er kommet; å hindre selve svermen krever et ytterligere inngrep.¹⁷

Delbare kuber med faste tavler kan også brukes til å danne nye bifolk uten naturlig sverming. Christ beskriver hvordan han deler et bifolk i sine stablekuber i to selvstendige bifolk. Han setter også de nederste kassene med yngel og bier fra to eller tre bifolk sammen til en ny kube.¹⁸ Warré beskriver tilsvarende en deling av hele kasser med bier.³

Med disse metodene kan birøkteren ikke styre sammensetningen av de nye bifolkene like nøye som når han velger enkelte tavler. Hver del må særlig ha tilstrekkelig med bier og fôr, og enten mulighet til å ale opp en dronning eller få en tilsatt.¹⁸³

Trekk og honninghøsting

Under trekkpauser og langvarig dårlig vær bruker bifolkene av matreservene. Også et bifolk som tidligere hadde rikelig med mat, kan derfor trenge fôring mens flysesongen ennå pågår.¹⁹⁹

Ved høsting tar birøkteren ut yngelfrie tavler med moden honning, så lenge bifolket har tilstrekkelige matreserver igjen. I Warré-kuben høstes vanligvis en øvre kasse, i Bienenkiste det bakre honningrommet. Det planlagte skillet gjør det enklere å ta ut tavlene, men forteller ennå ikke hva de inneholder. Yngel kan strekke seg over en kassegrense eller midlertidig finnes i honningrommet. I udelte kuber avgjør plasseringen av de tilgjengelige honningtavlene hvilken del som kan tas ut.^678202122

Etter at honningtavlene er skåret ut, kan man knuse dem og la honningen renne av eller presse den ut. Tavlenes struktur går da tapt, mens voksen kan brukes videre. Bifolket trenger på nytt tid og næring for å bygge tavler. Det er også mulig å bruke honningslynge: Warré beskriver bur som støtter utskårne tavler under skrelling og slynging.²³²⁴

Forberedelse til vinteren og overvintring

Etter høstingen vurderer birøkteren om matreservene som er igjen, er tilstrekkelige til overvintring under de lokale forholdene. Ved veiing inngår også kuben, tavlene og biene i vekten. Med kjent tomvekt og tidligere målinger til sammenligning kan han anslå fôrmengden. Er reservene for små, supplerer han dem i tide gjennom fôring.²

Fôret i tavlene som blir igjen, må ligge slik at biene når det fra vinterklasen. Med faste tavler blir denne fordelingen stort sett stående; å flytte enkelte fôrtavler krever ekstra arbeid. Høsting og endringer av plassen påvirker derfor hvor bifolket senere overvintrer. Gjennom vinteren kan vekt og nedfall på bunnen gi holdepunkter for forbruket og hvor bifolket sitter, dersom kuben tillater slike kontroller.²⁵¹⁶

I Warré-kuben kan tavlefornyelse kombineres med honninghøsting. En seksjon med tavler kan først inneholde yngel og senere honning, før den tas av ved høstingen. Dette krever både at biene bygger videre nedover og flytter yngelleiet, og at de lagrer tilstrekkelig honning i de øvre kassene. Dersom disse må bli stående fordi de fortsatt har yngel, eller fordi matreservene i de nedre kassene er for små, blir fornyelsen forsinket. I Warré-arkivet forteller birøktere også om opphold som varer i flere år.¹²

Et eget honningrom fornyes når det høstes regelmessig, mens yngeltavlene forblir urørt. For Bienenkiste beskriver Klein derfor at alle yngeltavlene tas ut i yngelpausen som følger med svermingen. Birøkteren undersøker da i det enkelte bifolket om all eksisterende yngel er klekt, og om bifolket kan bygge på nytt etterpå. I en udelt kube er det ikke mulig å fornye tavlene gradvis ved å skifte ut hele kasser; uttaket berører her det sammenhengende tavlebygget direkte.³⁴

Ved birøkt med faste tavler er tilgangen for undersøkelser særlig viktig juridisk. I tillegg gjelder reglene om dyrehelse og håndtering av svermer. Bestemmelsene nedenfor gjelder det enkelte landet som er nevnt; kildene ble kontrollert 9. september 2026.

I Tyskland pålegger § 4 i Bienenseuchen-Verordnung eieren eller eierens representant å gi nødvendig hjelp ved undersøkelser. Pålagte kontroller må dermed også kunne gjennomføres i en kube med faste tavler. Ved varroaangrep krever § 15 årlig behandling av alle bifolk i bigården, med mindre det gjennomføres en myndighetspålagt behandling etter andre ledd.¹

I Østerrike krever § 16 i Tiergesundheitsgesetz 2024 at offentlige kontrollører får tilgang til dyrene og den nødvendige tilretteleggingen og hjelpen. Særbestemmelsene for bier regulerer også undersøkelser og tiltak ved mistanke om smittsom sykdom og ved utbrudd. Birøkteren må derfor ta hensyn til nødvendig tilgang til bier og tavler ved valg og innredning av kuben.²

I Sveits gjelder et uttrykkelig krav til utformingen av alle boliger som mennesker stiller til rådighet for bier: Etter artikkel 59 tredje ledd i Tierseuchenverordnung skal de tillate kontroll til enhver tid og gjøre det mulig å åpne yngelleiet. Bestemmelsen stiller her et konkret krav til muligheten for å undersøke bifolket, uten å kreve rammer. Et vindu alene gjør det ikke mulig å åpne yngelleiet. Mistanke om smittsom sykdom skal meldes til biinspektøren.³

I Norge pålegger dyrehelseforskriften § 33 birøkteren å treffe egnede tiltak for å hindre at svermer forlater bigården. En driftsmåte der man planmessig lar svermer dra uten slike forholdsregler, er ikke i samsvar med bestemmelsen. § 34 stiller dessuten særlige krav til utplassering av fangstkuber og mottak av innfangede svermer. Dette omfatter blant annet nødvendig rett til å foreta undersøkelser og en særskilt registrert svermebigård.⁴

En driftsmåte med begrensede muligheter for svermhindring krever et omhyggelig valg av plassering. I tett bebyggelse eller på mye besøkte steder kan svermer være til betydelig ulempe for naboer og andre som bruker området. Setter de seg på vanskelig tilgjengelige steder på bygninger, blir innfangingen mer krevende. Der slike konflikter er forutsigbare og svermingen knapt lar seg påvirke med den planlagte arbeidsmåten, taler det mot denne formen for birøkt på stedet.¹²

Birøktere som arbeider med svermer, trenger en pålitelig stedfortreder hvis de selv ikke er tilgjengelige i svermetiden. De må også kunne huse eller gi fra seg nye bifolk. Om svermen kan fanges inn, avhenger fortsatt av hvor den slår seg ned. En fangstkube eller en nabo som varsler når en sverm drar, kan lette innfangingen, men sikrer den ikke. Tiden som kreves til observasjon og mulig innfanging, hører derfor med i vurderingen av driftsmåten.¹²

Ved valg av kube vurderer birøkteren også om nødvendige undersøkelser og helsetiltak kan gjennomføres under de aktuelle forholdene. Det gjelder for eksempel løfting av kubedeler med bier, uttak av egnede prøver og tilgang for behandling. Hvis han ikke kan utføre slikt arbeid selv med den hjelpen som er tilgjengelig, er en kube med lettere tilgang å foretrekke. Finnes det heller ikke tilstrekkelige muligheter for stell på et annet sted, bør han avstå fra å holde bier.³¹²

I mange landlige områder i Afrika og Asia bidrar salg av honning og voks fra kuber med faste tavler til inntekten i jordbrukshusholdninger.¹²³ Afrikanske birøktere bruker blant annet kuber av stokker, bark, leire og flettverk. Bees for Development fremmer birøkt med slike lokalt fremstilte kuber også for mennesker med svært lav inntekt.¹⁴ Fra Malawi forteller organisasjonen om bruk av kuber med faste tavler til honningproduksjon for salg.⁵ Produktene kan også nå internasjonale markeder: FAO-rapporten fra 2009 beskriver eksport til EU av honning fra zambiske barkkuber.⁶

I deler av Himalaya holder birøktere den asiatiske honningbien Apis cerana i stokk- og veggkuber. ICIMOD har dokumentert denne birøkten blant annet i Nepal og i Chitral i Pakistan. Der er uthulte stokker felt inn i husveggene, og salg av honning gir de avsidesliggende fjellsamfunnene en tilleggsinntekt.²³

I Europa arbeider initiativer for tradisjonell skogsbirøkt igjen med bier i stokkuber og levende trær. De kombinerer videreføring av gammelt håndverk med interesse for honningbiens liv i trehuler. I Tyskland tilbyr Mellifera kurs i å bygge stokkuber og lage hulrom i levende trær. I Sveits har FreeTheBees gjeninnført skogsbirøkten siden 2014 og retter nå arbeidet særlig mot å skape leveområder for arter som bor i trehuler. Honninghøsting har derfor en underordnet plass i disse naturverntiltakene.⁷⁸⁹

Rundt Warré-kuben har det vokst frem et internasjonalt fellesskap av birøktere. Oversettelser av Warrés bok, fritt tilgjengelige byggetegninger og erfaringsberetninger har spredt interessen for driftsmåten hans utenfor Frankrike. David Heafs nettportal samler bidrag fra Europa, Nord-Amerika og andre verdensdeler; fransk- og engelskspråklige fora gir rom for erfaringsutveksling.¹⁰¹¹ Birøktere med Bienenkiste utveksler erfaringer på lokale treff, i regionale grupper og i et diskusjonsforum.¹²

Delbare kuber med faste tavler er også beskrevet i europeisk birøkthistorie. Christs stablekube kombinerer faste tavler med avtakbare kasser. Konstruksjonen og hans særlige driftsmåte behandles på tolkningssiden.¹³¹⁴¹⁵

Inntekter

Ved ekstensiv birøkt med faste tavler, begrenset svermhindring og høsting av hele tavler må man regne med vesentlig mindre honningavlinger per bifolk enn ved intensiv drift av stablekuber. Der setter birøkterne skattekasser med byggevoks eller ferdigbygde tavler over yngelleiet under trekket. Utbygde tavler er straks klare til å ta imot nektar og kan brukes på nytt etter slyngingen. Tavlene som tas ut for å lage presshonning, må biene bygge opp igjen; sverming kan redusere utbyttet ytterligere. Særlig under korte, kraftige trekk er det viktig at tomme tavler er tilgjengelige i tide.¹²

Ved pressing kan det komme mer pollen fra tavlene over i honningen. En brasiliansk sammenlignende undersøkelse fant omtrent 5,6 ganger så mange pollenkorn i presshonning som i slynget honning, samt høyere innhold av protein, flavonoider og flere mineralstoffer.³ Denne sammensetningen kan være et argument for en høyere salgspris når presshonningen er omhyggelig fremstilt. Hvis markedet godtar en slik pris, kan den høyere inntekten per kilo delvis veie opp for den mindre avlingen.³

Utgifter

Ferdigkjøpte kuber med faste tavler kan koste omtrent like mye som stablekuber med rammer.⁴⁵ Å bygge enkle Warré-kuber selv kan redusere anskaffelseskostnadene, avhengig av materialprisene og verktøyet man allerede har. I en økonomisk vurdering må også egen arbeidstid regnes med.⁶

I de afrikanske birøktermiljøene som Bees for Development beskriver, gjør lave utgifter til lokalt fremstilte kuber det lettere å begynne med bier for å produsere honning og voks. Tilgjengelige materialer og håndverkskunnskaper er med på å bestemme valget av kube.⁷

Arbeidstiden omfatter mer enn inngrepene i bifolket: også turer til bigården, vedlikehold av plassen og bearbeiding av avlingen hører med.⁸ For presshonning eller honning som får renne av tavlene, trenger man ikke kjøpe honningslynge. Avhengig av metoden kreves en presse eller en silinnretning og egnede oppsamlingskar. Birøkteren knuser og bearbeider tavlene og rengjør deretter utstyret.⁹³