Høste honning og fornye tavler

I stablekuber med faste tavler høstes honningen vanligvis med hele tavleseksjoner. De øvre kassene kan tas av når de er yngelfrie og bifolket som blir igjen, fortsatt har tilstrekkelige matreserver. En tung honningkasse kan likevel inngå i det nødvendige forrådet. Derfor avgjøres uttaket først etter at også kassene nedenfor er vurdert.¹²

Sammen med honningtavlene forlater også en del av det eldre tavlebygget kuben. Denne sammenhengen preger arbeidsmåten hos Christ og Warré: Gi plass til nytt tavlebygg nederst, og ta av tavler med honning øverst når bifolket kan avse dem. Hvor langt dette lar seg gjennomføre i løpet av ett år, avhenger av utbyggingen og fordelingen av yngel og matreserver.³⁴

Bestemme matreservene som skal bli igjen

Før høstingen bestemmes hvilke kasser bifolket skal beholde. Matreservene i disse må rekke frem til neste pålitelige næringstilgang eller suppleres gjennom fôring som planlegges i tide. Et forventet sent trekk regnes ikke som honning som allerede er lagret. Christ tar uttrykkelig hensyn til en lang og ugunstig vår, da forbruket øker med yngelstellet.⁵⁶

Vekten støtter denne vurderingen dersom kubedelenes egenvekt er kjent. Treverk, topplister, tavler og bier inngår i det som veies. Ved avgjørelsen om høsting er det særlig viktig hva som blir igjen etter at den planlagte honningkassen er tatt av. Ellers kan totalvekten av en høy kube skjule knappe reserver i de nedre kassene.²

Warrés angivelse av tolv kilo vinterforråd gjelder hans kube og hans forhold. I Warré-arkivet oppgis vesentlig andre mengder avhengig av klimaet. Mangler det et pålitelig anslag for eget sted, blir den aktuelle honningkassen stående hos bifolket inntil videre. Vektnotater gjennom vinteren gir kunnskap om det lokale forbruket.⁷²

Vurdere høstetid og honningmodning

Christ foretrekker å ta en vesentlig del av avlingen om våren, når vinteren er overstått; Warré høster ved slutten av sommeren og ordner samtidig vinterforrådet. Begge knytter tidspunktet til bifolkets matbehov. I dag må høstingen dessuten samordnes med nødvendige tiltak mot varroa. Å vente på mer honning må ikke føre til at det egnede tidspunktet for disse tiltakene går tapt.⁸⁶⁹

Forseglet honning gir en første indikasjon på modning, men etter et kraftig trekk kan også forseglet honning fortsatt være for fuktig. Før høstingen måles derfor vanninnholdet med et kontrollert refraktometer. Det tas hensyn til prøver både fra midten og kantene av den aktuelle kassen. LWG anbefaler et vanninnhold under 18 prosent for lagringsdyktig honning. En del med for høyt vanninnhold blir stående hos bifolket inntil videre.¹⁰

Honning som krystalliserer lett, kan bli fast allerede i tavlen og er da vanskeligere å få ut ved å la den renne av. Under slike trekk må modningen undersøkes i tide. En hel kasse høstes likevel først når også yngelen og matreservene tillater at den tas bort.¹¹²

Ta av honningkassen

Før åpningen klargjøres tildekking for kuben som blir igjen, et trygt avsettingssted og beholdere som kan lukkes til avlingen. Også små tavlerester med honning samles opp. Åpen honning kan utløse røving, særlig når trekket har avtatt.¹²

1. Løsne den aktuelle kassen. Etter at tak og øvre tildekking er tatt av, åpnes fugen til kassen nedenfor forsiktig. Voksforbindelsene skjæres løs med egnet skjæretråd før kassen løftes av. Christ fører tråden gjennom fugen i retning med tavleflatene; å dra delene fra hverandre med makt ville rive opp tavlene ukontrollert.¹³

2. Bekreft at kassen er yngelfri. Se på tavlene nedenfra og mellom tavlegatene i den løsnede kassen. Skal kassen vippes, må den holdes slik at tavleflatene forblir loddrette. Finnes det yngel, settes kassen på igjen. Hvis skjulte områder ikke kan vurderes godt nok, er det ennå ikke avklart om kassen er yngelfri.¹⁴²

3. Fjern biene fra kassen som skal høstes. Warré driver dem ned med røyk. En bitømmer som passer til kuben, kan i stedet gi dem en vei fra den øvre kassen tilbake til bifolket. Den settes mellom honningkassen og resten av kuben; tildekking og tak legges på igjen over. Kassen må være yngelfri, og dronningen må heller ikke være i den. Eventuelle droner må også kunne passere åpningene. Hvis mange bier blir igjen, undersøkes årsaken før høstingen.¹⁵¹⁶

4. Ta vare på avlingen og lukk bifolket. Kassen uten bier dekkes til og bringes til rommet der honningen skal behandles. Resten av kuben får straks full tildekking igjen, hos Warré med duk og isolasjonskasse. Etter uttaket sammenlignes reservene som er igjen, med det opprinnelige anslaget. Enda en kasse tas bare av dersom også den kan unnværes.¹⁷

Få honningen ut av tavlene

Tavlene skjæres ut av kassen med en ren kniv og samles i en beholder godkjent for næringsmidler. Yngel skal ikke følge med i bearbeidingen; mistenkelige eller forurensede tavlestykker sorteres ut. Warré skiller også stykker med mye pollen fra resten av avlingen. På topplistene lar han det stå igjen en smal, rett tavlestripe som byggestarter.¹⁸¹¹

For å la honningen renne av knuses tavlene og legges på en egnet sil eller silduk over en annen beholder. Tiden det tar, varierer med honningen. Beholderen holdes tildekket så honningen ikke tar opp fuktighet eller fremmed lukt. Utstyr og kar må være tørre når de brukes.¹¹¹⁰

Med en presse egnet for honning kan man få ut mer honning fra tavlestykkene som blir igjen; denne honningen siles også. Avrenning og pressing ødelegger tavlebygget, og voksen bearbeides deretter for seg. Warré beskriver i tillegg slyngebur som støtter utskårne tavler under slyngingen.¹⁹²⁰

Følge tavlefornyelsen

Etter høstingen klargjøres den tomme kassen for senere bruk under kuben. I bifolkets kube ligger nå en annen tavleseksjon øverst. Hvis biene fortsetter å bygge nedover og yngelleiet flytter seg dit, kan også denne seksjonen bli en honningkasse i en senere sesong. Christ beskriver dette som en vesentlig fordel ved sine stablekuber.³⁴

David Heaf forteller også om bifolk der den øvre kassen ikke kunne høstes på flere år, fordi den fortsatt hadde yngel eller fordi reservene lenger nede var utilstrekkelige. Merkes kassene med året de ble bygd ut, blir det synlig hvilke tavler som faktisk er fornyet, og hvilke som har blitt i bifolket.⁴

Hvis fornyelsen uteblir over lang tid, vurderes tilstanden til de gamle tavlene særskilt. Å fjerne en kasse bifolket trenger til yngel eller mat, bare for å følge en fornyelsesplan, ville svekke det tilsvarende. Tavlebygg med mistanke om sykdom krever egen undersøkelse; det tas ikke ut og bearbeides sammen med den vanlige honningavlingen.⁴²¹