Vurdere bifolkets tilstand

I en stablekube med faste tavler begynner kontrollen ofte ved flyåpningen, vinduene og vekten. Herfra kan man følge tavlebyggingen, endringer i mengden bier og utviklingen av matreservene. For å ta en avgjørelse om yngel eller dronning kan det i tillegg være nødvendig å se inn mellom tavlene. Undersøkelsen rettes mot spørsmålet som må avklares i det enkelte bifolket.¹²

Christ legger stor vekt på vinduene i kassene. Gjennom dem følger han utbyggingen og leter før en deling etter yngel i de planlagte delene. Samtidig beskriver han at tavler på tvers kan stenge utsynet. Også i en Warré-kube med vinduer er bare deler av en helt utbygd kasse synlige.¹³

Observere flyåpningen og omgivelsene

Birøkteren står ved siden av kuben og følger flyaktiviteten uten å sperre innflygingen. Han legger merke til innbæring av pollen, påfallende uro, slåssende bier og flere døde bier enn vanlig. Et bieskjegg kan tyde på varme eller plassmangel. Slike tegn får først betydning sammen med været, årstiden og bifolkets tidligere utvikling.⁴²

En plutselig nedgang i flyaktiviteten sammenlignes først med nabobifolkene. Flyr alle mindre, må de ytre forholdene vurderes annerledes enn når bare ett bifolk henger etter. Polleninnbæring gir grunn til å vente yngelstell, men beviser verken at en dronning er til stede, eller hvor mye yngel det finnes. Før en planlagt deling eller ved mistanke om dronningløshet trengs innsyn i egnet yngel.⁴⁵

Slåssing ved flyåpningen sammen med sterk flyaktivitet kan gi grunn til å undersøke mulig røving nærmere. Krypende eller misdannede bier og uvanlig mange døde krever en snarlig undersøkelse. Det ytre tegnet alene fastslår ingen bestemt sykdom; prøven som trengs, avhenger av mistanken.⁴⁶

Anslå matreserver ved veiing

En kube kan være godt utbygd og likevel ha lite mat. For å få et brukbart vektanslag veies tomme kasser med topplister samt bunn, tak og isolasjonskasse én gang. I en kube med bifolk kommer tavler, yngel og bier i tillegg. Vekten som gjenstår når treverket er trukket fra, kan derfor ikke regnes som bare honning.³

En kubevekt viser økning og nedgang over tid. Kasser som settes under, honning som tas av, og fôring noteres med dato, slik at disse endringene kan skilles fra innbæring eller forbruk. Enkeltmålinger er lettest å sammenligne når de gjøres med samme oppsett og på omtrent samme tid av dagen.⁷

Ved løft fra siden med en fjærvekt eller koffertvekt avhenger utslaget av løftepunktet og understøttelsen og tilsvarer ikke direkte totalvekten. Et slikt oppsett bør først kontrolleres på en tilsvarende kube med kjent belastning. Bifolket løftes bare så langt som målingen krever; særlig høye kuber må ikke komme i fare for å velte.³⁸

Før høsting er totalvekten alene ikke nok: Det må avklares hvor mye mat som finnes i kassene som skal bli igjen. Om vinteren og våren er det også viktig om biene kan nå fôret fra stedet der de sitter. Ved et kuldeinnslag kan kontakten med fjernere matreserver brytes. En påvist mangel krever mattilførsel i tide; å vente på bedre flyvær kan da bli for sent.⁸⁹

Undersøke nedfall og midd

Et bunninnlegg viser hvor biene arbeider over det. Voksrester, cellelokk og pollen gir holdepunkter for fôrforbruk, yngelklekking og byggeaktivitet. Plasseringen kan bidra til å avgrense vinterklasens sete. Nedfall fra et ukjent tidsrom er imidlertid vanskeligere å tolke enn nedfall på et nyinnlagt underlag med kjent dato.¹⁰

For å måle naturlig middnedfall brukes et diagnoseinnlegg som passer til kuben, under et gitter som holder biene unna oppsamlingsflaten. En lukket bunn trenger en egnet innsats. Flaten bør dekke området under tavlene så fullstendig som mulig. Maur og andre dyr kan fjerne midd og forvrenge resultatet; et oljet innlegg klargjort etter diagnoseveiledningen begrenser denne påvirkningen.¹⁰¹¹

LWG beskriver telling etter omtrent to til tre dager. Gjennomsnittlig daglig nedfall beregnes ved å dele antallet midd med det faktiske antallet døgn innlegget har ligget inne. Nedfall etter behandling noteres særskilt, siden det må vurderes annerledes enn naturlig nedfall. Er innlegget skittent, forskjøvet eller besøkt av maur, gjentas målingen under egnede forhold.¹¹

Én lav måling gir ingen varig sikkerhet for at angrepet er lite. Kontrollen gjentas gjennom året og etter behandling; særlig på sensommeren og høsten kan belastningen endre seg igjen. Vurderingen bygger på anbefalingene fra den ansvarlige birøkterrådgivningen for den aktuelle årstiden og målemetoden. En behandling må passe til yngel- og trekksituasjonen.¹²

Skaffe tilgang til yngelen

Før åpningen avklares hva som må bli synlig: for eksempel helt ung yngel etter en deling, yngelmønsteret i et bifolk som henger etter, eller en mistenkelig gruppe celler. En lampe og et trygt avsettingssted for kassene som skal tas av, letter den målrettede undersøkelsen. Kassenes rekkefølge og retning beholdes.²¹³

I en Warré-kasse med rette tavler kan man først se nedenfra mellom dem. Hvis kassen vippes, holdes tavleflatene loddrett. For å undersøke én tavle nærmere løsnes kassen fra den under; deretter skjæres tavlens voksfester i sidene gjennom med en egnet tavlekniv. Først når tavlen er fri, løftes den i topplisten. En tavleholder støtter listen under undersøkelsen, slik at det frie tavlebygget henger loddrett.¹³⁸

Dette forutsetter at tavlen faktisk følger én topplist. Ved bygg på tvers, forbindelser mellom flere tavler eller sammenhengende tavler over kassegrenser kan løftet rive tavlebygget i stykker. I Christs nedre kasser, som mangler Warré-kassens fullstendige sett med topplister, kan samme fremgangsmåte heller ikke uten videre brukes.¹³¹⁴

Når tavlebygget er vanskelig tilgjengelig, forberedes en nødvendig yngelundersøkelse derfor sammen med en erfaren person eller den ansvarlige bihelsetjenesten. Det kan også være mer hensiktsmessig å ta ut et bestemt tavlestykke enn å forsøke å løsne en hel tavle. Hvilke celler og hvilken prøve som trengs, må være avklart før man skjærer.⁶

Avklare påfallende funn

Hullet yngelmønster, misfargede eller innsunkne cellelokk og døde larver undersøkes nærmere. For undersøkelse av lukket yngelråte angir LGL både mistenkelige yngeltavler og prøver av fôrkransen helt inntil yngelleiet. En prøve fra en vilkårlig øvre honningtavle oppfyller ikke dette formålet på samme måte.¹⁵

Prøvetakingen avtales med instansen som skal undersøke materialet. Den fastsetter hva som trengs, i hvilken mengde og hvordan det skal pakkes. I Tyskland skal blant annet mistanke om lukket yngelråte straks meldes til den ansvarlige veterinærmyndigheten. Man skal ikke først vente på laboratoriesvaret.⁶¹⁵

Kontrollen avsluttes med korte notater: dato, observert yngel, mengde bier, matreserver, middfunn og neste nødvendige tiltak. En tavleflate som ikke kunne sees, noteres som ikke undersøkt. Ved neste besøk blir det dermed mulig å skille mellom nye funn, forbedringer og forhold som fortsatt må avklares.²